Masseproduksjon av klær vil si klær som blir produsert i ekstremt store mengder, og det er klær som blir produsert på fabrikker. Her er det som oftest snakk om fabrikker som befinner seg i ulike asiatiske land som Kina, Bangladesh og Kambodsja. Disse fabrikkene er kjent for å ha dårlige arbeidsforhold, de ansatte får dårlig betalt og har dårlige arbeidsvilkår. Barnearbeid er også veldig vanlig på slike fabrikker, og flere av butikkjedene som produserer på denne måten, kan man finne og handle fra over hele Norge.
I dagens samfunn prøver mange bedrifter å legge vekt på de positive tingene de gjør for miljøet. Ved å legge fokus på de få, positive tiltakene de gjør, prøver de også å skjule alt det negative som forbrukerne ikke får vite. Bedrifter gjør dette for økonomiske, men også for sosiale grunner – dette kalles grønnvasking. Det er mange eksempler på kleskjeder som driver med grønnvasking, noe de bedriftene får ekstremt mye kritikk for. Ifølge forbrukstilsynet drev et stort og kjent klesmerke med ulovlig markedsføring av deres en kleskolleksjon. Bedriften hevder at kleskolleksjonen er bærekraftig og miljøvennlig, samtidig som bedriften bidro til mye forurensning i verden. Store kleskjeder må derfor være veldig forsiktige med å bruke ordene bærekraftig eller miljøvennlig, spesielt når klesindustrien står for mer utslipp enn all flytrafikk i hele verden.
Store kleskjeder jobber aktivt mot en grønnere hverdag. Dette gjør de fordi mange har blitt bevisste på bærekraftig og etisk produksjon av varer, og flere og flere tar miljøet og miljøavtrykket til vurdering når de skal kjøpe nye klær. De store kleskjedene lanserer blant annet kolleksjoner som blant annet har fokus på bærekraft. For eksempel fronter de sine “bærekraftige” produkter ved å si at det har blitt brukt 20% resirkulert materiale, men dette er ikke nok – ikke når selve produksjonen av dette er en miljøversting.
Vi vet hvor dårlig og skadelig det er for miljøet. Mange store kleskjeder må sy til masseproduksjon for å nå behovet i markedet, men en klesbutikk trenger jo ikke å tilby 10 ulike varianter av en hvit t-skjorte. Mye kan endres. Det er derfor viktig at vi som forbrukere er mer bevisste på valgene vi tar, fordi det er til syvende og siste vi som kjøper plaggene fra de store kjedene, og vi som bidrar til at de store kjedene får lyst til å tjene mer. Men alt ansvaret ligger ikke hos forbrukerne. Mange store kleskjeder bruker kjemikalier og fossilbaserte energikilder i produksjonen. De bruker også mye engangsembalasje, ofte i form av plast. Å iverksette slike tiltak vil blant annet spare oss frisk luft og vann. Hvis kleskjeder jobber med de tiltakene, vil de kunne dekke FNs Bærekrafts mål nummer 6 “Rent vann og gode sanitærforhold”, samt Bærekrafts mål nummer 11 “Bærekraftige byer og lokalsamfunn”.
For å bevisstgjøre befolkningen om hvor dårlig mye tekstilproduksjon er, samt bidra til en bedre og grønnere fremtid for tekstilindustrien, har vi lansert OOAK. OOAK er en nettbutikk som selger tote bags som er redesignet fra vintage klær / tekstiler som ikke lenger brukes. Dette gjør vi for å gi gamle tekstiler et nytt liv, og vi forlenger derfor tekstilens levetid. Ved å forlenge tekstilens levetid, trenger vi ikke lenger å produsere så mange tekstiler som vi gjør i dag. Alle tekstilene er håndplukket, og de sys lokalt i Oslo. Vi håper at vårt merke, våre verdier og våre tote bags kan bidra til en bedre tekstilindustri, motvirke miljøverstingen – masseproduksjon av klær, og at vi kan være en enkel og kul måte for deg å ta det neste grønne skrittet. Vi ønsker å skape en bærekraftig trend – bli med oss på reisen 🙂